Kammeroperaen NARA er en fiktiv fortolkning av en del av kinesisk historie, i det den tar utgangspunkt i aspekter ved livet til Kinas siste keiserinne, Dowager Cixi. Hun var en kompleks og sammensatt personlighet med stor betydning for samfunnsutviklingen i Kina på tidlig 1900-tall. I «nara» vil hun representeres ved sine ulike roller: I rollen som eneherskende statsoverhode, hvor hun kunne være beregnende og grusom, men også fremtidsrettet. Her foretrakk Cixi å fremtre med mannlige trekk og ville tituleres "kjære pappa". I kontrast til dette var hun i rollen som vertinne og venninne korrekt kvinnelig ifølge datidens kinesiske skikker. Som mor, medmenneske og kvinne fremstår hun som tvilende, elskende, rasende og sårbar. «Nara» forsøker å vise disse ofte motstridene sidene og komme dypere inn i hva det var som drev henne og hvilke indre konflikter hun måtte hanskes med.

​

«Nara» er et av keiserinnens mange navn, og rollen synges av den anerkjente mezzosopranen Hege Høisæter. Kinas enehersker fikk tradisjonelt hverken sees eller høres av vanlige folk. Hun opptrer ofte i verket som en scenisk installasjon som låner stemme fra koret og sin yndlingsevnukk An Dehai, sunget av den fremragende kontratenoren Sean Bell.

​

Operaen følger ikke en lineær biografisk fortelling om Cixi, men heller utforske mulighetene som ligger i abstraksjonen av ulike episoder fra hennes liv: hennes sammensatte forhold til evnukken An Dehai, hennes møter med utenlandske embetsfolk og konene deres, som med sine spørsmål og blikk på kinesiske tradisjoner utfordrer og påvirker både Cixi og An Dehai, og keiserinnens gryende vennskap med den amerikanske maleren Katherine Carl, som skulle får stor betydning. Handlingen vises i relativt frittstående tablåer som bindes sammen av musikken og fortelleren.

​

Et sentralt tema i operaen er hvordan det vi anser som vakkert eller grusomt er kulturelt betinget, og hvordan dette endrer seg, plutselig eller over tid. I «nara» belyses dette temaet gjennom den kinesiske skikken med å snøre føttene til pikebarn, og det dras paralleller til den vestlige skikken med korsettsnøring. Hva driver oss til å gjøre slike ekstreme ting mot hverandre og oss selv? Verket viser frem det grusomme ved disse kroppsfiendtlige skikkene, men også få frem at de kan sees som noe heroisk, tappert, grasiøst og vakkert, alt etter hvilken kulturell vinkling man ser det fra.

​

I kontrast til livet ved det kinesiske hoiet står rollen til den 6-årige jenta Bao, sunget av det unge talentet Sandrine Schau, som med snørte føtter drar ut på en reise med faren sin (barytonen Magnus Dorholt Kjeldal) for å oppleve den årlige drageflyvningen ved Keiserpallasset. Historiene til Bao og Cixi kryssklippes og sys sammen til et tankevekkende forløp, hvor det vestlige og det kinesiske blikket veksler mellom å ha fokus. De menneskelige erfaringene rundt tvil, frykt og selvødeleggelse blir gjenfortolket gjennom Cixis beslutning om å forby fotsnøring, en tradisjon som hadde eksistert i Kina mer enn tusen år.

​

Den eksperimentelle performance-artisten Josh Spear tolker rollen Katherine Carl, en kvinne som faktisk levde flere måneder som keiserinnens gjest i keiserpalasset i Beijing. I en sentral scene snøres han/hun inn i et korsett, en tvetydig handling som reiser spørsmål om våre forestillinger om skjønnhet og kjønnsidentitet. Kan vi med sikkerhet si hva som er godt, hva som er vakkert eller riktig?

​

Hos musikk utforsker klanger og fonetikk som ligger i språkene norsk, mandarin og kantonesisk. Det tidvis abstrakte musikalske utrykket vil speiles i abstrakte bevegelser som gir uttrykk for musikken og handlingens skiftende følelser og stemninger. Bevegelsesimpulser og bevegelsesmønstre spiller en sentral rolle i iscenesettelsen. For de klassisk skolerte sangerne i prosjektet representer den eksperimentelle operaen en mulighet til å utforske nye musikalske uttrykk og bruke stemme og kropp på andre, ofte krevende og utfordrende måter. 

​

Fortelleren (fortellerkunstner Mimesis Heidi Dahlsveen) spiller en viktig rolle i å kontekstualisere handling og historisk bakgrunn på scenen gjennom ord og bevegelser. På denne måten spiller teksten en større rolle i «nara» enn den tradisjonelt gjør i opera, samtidig som musikken er et gjennomgående, bærende element. Det lille koret har mange funksjoner, som observatører, kommentatorer og utenlandske embetsmenn.

​

Flere av den historiske keiserinne Cixis seneste befalinger, også den hvor hun utstedte forbud mot skikken med fotsnøring, vil bli fremført av den kantonesiske duoen «The Gong Strikes One», i form av tradisjonell sør-kinesisk eller kantonesisk sang (naam-yam).

— Tekst av regissør Ellen Seligman