Aurora Records slipper debutalbumet til gitarist Ole Martin Huser Olsen 23.september 2022. Albumet med tittelen “Lockdown Miniatures” er et tidsbilde av en helt unik periode i vår tid. Debutalbumet er også et portrett av en av sin generasjons mest spennende gitarister, og Aurora Records gleder seg over å presentere et 11-spors album spekket med kontrastfylte miniatyrer for solo gitar.

“Denne innspillingen er en ren tilfeldighet, og ville ikke ha kommet i stand om det ikke hadde vært for én omfattende og meget uheldig omstendighet, og en mindre men desto heldigere en. Pandemien må bli en viss motvillig takk til del, all den tid disse verk hverken ville ha blitt skrevet eller langt mindre innspilt uten den. En heldigere omstendighet var en tilfeldig bemerkning som falt etter en konsert hvor jeg nettopp hadde fremført de fleste av disse miniatyrene: «...men dette er jo en plate!». Dagen etter ringte jeg Audun Strype og spurte når han var ledig.”   - Ole Martin Huser Olsen

Verkene på denne platen er preget av dype musikalske motsetninger, og har ved første ørekast lite annet felles enn omstendighetene for deres unnfangelse. Dette til tross utkrystalliserer det seg likevel to, nesten parallelle, musikalske retninger underveis.

Den første aksen går tur retur Hamar. Og musikken denne reisen favner går fra det mest uvante mot det mer gjenkjennelige. Den går med andre ord våre forventninger stadig mer i møte. Her blir Lauri Supponens musikalske ikon stående utenfor og alene til slutt. Naturlig nok. Det er av en annen art enn resten. Det er uansett en epilog. Og et frempek til kommende innspillinger.

​

Den andre aksen starter med Charlotte Pienes verk og avsluttes med Lauri Supponen. Denne lyttingen går fra det konkrete og materielle til det gradvis mer abstrakte. Før vi i Supponens ikon og hverdagslige trosbekjennelse ligger på grensen til det transcendente. Forhåpentligvis over.

I så fall kan Rui-Rahmans tur til Hamar virke som en misforståelse. Det er det også. Av den enkle grunn at han ikke har skrevet det stykket. Det er returen, spor 10, som er Jan Tariqs skrevne verk. Prologen er Ole Martins eget lille bidrag. Han transponerte hele stykket en stor ters ned - til gitarens åpne og frittklingende strenger.

Disse to mulige innlyttingene til innspillingens struktur kan sikkert suppleres. Det viktigste har imidlertid vært å vise hvordan verkene taler med eller motsier hverandre. Som Joanna Rzadkowska er inne på i sitt essay er dette et uttrykk for nye fellesskap i musikken. Og disse dype motsetningene burde være uproblematiske. Fordi de er dypt menneskelige.