Utgis 27. november 2025

I sitt andre monografiske album, nacen en silencio (“født i stillhet”), skjerper Luis Fernando Amaya vår følsomhet for de utenommenneskelige livsformene som omgir oss. Albumet består av verk for soloinstrumentalister og elektronikk, strykekvartett og stemmer, og dirrer av livskraften fra sine organiske inspirasjonskilder: trær, torden, sopp, og skapninger av luft. Tittelen er hentet fra et dikt av den uruguayanske poeten Marosa Di Giorgio; «Sopper fødes i stillhet; noen av dem; andre, med et kort skrik, en svakt torden». nacen en silencio representerer den nyeste fasen i Amayas særegne tonespråk. Musikken plasserer oss midt i verdener som omslutter oss, men som ofte glir forbi uten at vi legger merke til dem. Seks verk fulle av dirrende, summende, yrende klanger som bærer Amayas preg: musikk som føles levende, nesten varm å ta på.

​

Amayas serie Dialecto de árbol («Tredialekter») begynte som et tankeeksperiment: Mens han betraktet et tre i nabolaget sitt i Chicago, spurte han seg selv hvordan et trespråk kunne høres ut. Fra ett språk må det komme mange dialekter, tenkte Amaya, og komponerte derfor variasjoner over én dialekt, som kunne forandre seg med klima og geografi. I den sjette variasjonen, for åtte sangere og åttekanals elektronikk, synger utøverne gjennom drikkeglass og skaper en summende lyd som tidvis brytes når glassene løftes fra munnen, som et plutselig gjesp i klangen.

​

un leve trueno («svak torden»), som henter tittelen fra samme dikt som albumets åpningsverk, springer ut av et paradoks: Hva om torden – som vi vanligvis oppfatter som mykere på avstand – kunne være både nær og mild? Verket er skrevet for perkusjonisten Magdalena Rato. Basstromme med pauker plassert på hver sin side skaper, sammen med transdusere og mikrofoner, uforutsigbare resonanser mellom instrumentene. For Amaya er dette en «soppaktig» reaksjon: en skjult kjede av hendelser som oppstår plutselig og uventet, og forbløffer oss.

​

Senere i albumet følger den fjerde Dialecto-variasjonen, for strykekvartett – den eneste i serien uten stemme. Variasjonen er fremført av Chicago-baserte Varo Quartet. Her tar Amaya utgangspunkt i et tres iboende «polyfoni»: bevegelsen i grenene når vinden stryker gjennom dem. Musikken skaper en følelse av mild suspensjon, vekslende mellom uro og hvile. 

​

For Amaya har komposisjon lenge vært en måte å reflektere over hvordan radikalt ulike livsformer erfarer verden. I verkene i hans Bestiario-serie samarbeider han med en «usynlig» medkomponist: et fantasivesen han forestiller seg og «konsulterer» gjennom prosessen. Den femte i serien, skrevet for bratsjisten Annegret Meyer-Lindenberg, skisserer et vesen med flere øyne, vinger eller føtter. Komponisten overlater til lytteren å danne sitt eget bilde.

Albumet avsluttes med tittelverket, en perkusjonsduo bestilt av den sveitsisk-baserte meksikanske perkusjonisten Rubén Bañuelos. Inspirert av Di Giorgios refleksjoner over sopper, ønsket Amaya å skape et verk modellert etter mycelium – det underjordiske soppenettverket som muliggjør kommunikasjon og næringsutveksling mellom planter. nacen en silencio bygger på samme vis sine strukturer stille og gradvis, i sølvskimrende slag og treverkets dype rumling. Verket er skrevet for lett tilgjengelige instrumenter og gjenstander, slik at det kan fremføres uten spesialutstyr.

​

Under komposisjonsprosessen bar Amaya med seg Roald Dahls novelle The Sound Machine, om en forsker som hører plantenes smerte under menneskelig rovdrift. Denne fortellingen har påvirket flere av Amayas lydlige undersøkelser, og særlig Dialecto-serien.

​

- Jennifer Gersten